Lokalhistorie

 Lokalhisotorie om Vestre Holmen Vel

Distriktet som Vestre Holmen Vel dekker var fra gammelt av eiet av gårdene Holmen (som den største), Smestad , Hoff og Voksen. Bare Holmen (vestre) ligger innenfor vellets område. Men husmannsplasser som lå under disse gårdene var det en hel av. Dessverre har rivelysten vært stor, så i dag er det bare Arnebråten som er tilbake.

Kort beskrivelse av både gårdene og plassene, og hvor de lå

Holmen kommer av gammelnorsk Holmvin. Vin betyr gressgang, og vin –gårdene kan tidfestes til 800-tallet. Gården var, som de øvrige som er nevnt, i middelalderen eiet av Hovedøya kloster. Den besto da av to bruk, nordre og søndre. Etter reformasjonen ble kirkegodset krongods, og i 1557 ble Holmen, som igjen var ett bruk eiet av lensmann Halstein Holmen.

I 1820 ble gården igjen delt, nå i østre Holmen (Bjørnvn. 2 C) , og vestre Holmen, (Holmenkollvn. 34). Det er vestre Holmen som har gitt navn til vårt område. Hovedbygningen er reist i impirestil, oppført i 1823 og senere ombygd flere ganger. Gårdstunet er for øvrig godt vedlikeholdt, en pen alle fører opp dit fra Holmenkollveien.

Gårdens seter lå i krysset Holmenkollveien/Ankerveien, her kom senere distriktets første brannstasjon. Brannstasjonens bygninger står der ennå.

 

Plasser under Vestre Holmen, innenfor vellets område:

  • Arnebråten. (Arnebråtvn. 62-64) Den må være oppført etter 1771. Eiendommen er inntakt med uthus og et hovedbygg som bare i liten grad er forandret. Navnet tydes som ”Arnes bråte” Altså en plass som er ryddet ved ild.
  • Besserud. Plassen lå ikke som man kunne tro oppe under Besserud stasjon , men i Holmenkollveien 60. Navnet tydes som ”Besses rydning”.
  • Ly. Navnet tyder på at plassen hadde en gunstig beliggenhet,den lå i ly. Plassen lå like ved Besserud, i Holmenkollveien 64.
  • Ballerud lå i Slyngveien 24. Slyngveien het inntil 1930 Ballerudveien.
  • Lybekk. Plassen ble tatt i bruk før 1771, og lå i Lybekkveien 10. Det var en tid populært å gi plassene nordtyske navn. På plassens område lå det fram til midten av 1960 årene et gartneri, ”Johansons gartneri”.
  • Fredriksro (også nevnt som Fredriksberg) Den het opprinnlig bare ”Stua” , men da det en gang flyttet inn en ny husmann som het Fredrik ble plassen kalt ”Fredriksro”. Plassen lå til Amagerveien 11 og til Lybekkveien 29 og 31.

 

Smestad gård

Her er det snakk om Nedre Smestad gård,som ligger i Hoffsveien 67. Våningshuset i sveitserstil er bevart. Gården tilhørte alt i 1160- årene Hovedøya kloster. På gården sto opprinnelig en liten trekirke.

To Makrellbekkenplasser, øvre og nedre , plassert på hver sin side av Bernhard Herresvei tilhørte Nedre Smestad gård. Makrellbekken, som er navnet på bekken som går etter Østeråsbanen mot Holmen tydes gjerne som Markskillbekken, dvs. grensebekk mellom eiendommene.

 

Hoff gård, Hoffsveien 21.

I hedensk tid sto et gudehov på gården, mulig viet til guden Ull. Navnet har opprinnelig vært ”Hov”, gårdens seter var ”Hovseter” i vårt nærmiljø.

Under seg hadde gården bl.a. plassene Hamborg og Meklenborg på Hovseter, og Frantzebråten som lå i Arnebråtveien 80, der hvor barnehaven ligger i dag. Dette var en hyggelig plass, at den ble revet var et stort tap for nærmiljøet. Vi som er av litt eldre dato husker godt Emil Frantzebråten, den siste beboer, og ”Blikk-Erik”, som hadde sitt blikkenslagerverksted i uthuset. På oversiden av plassen lå ” Andersons gartneri”, det lå der hvor OBOS- borettslagets Voksens rekkehus ligger i dag.

 

Voksen gård

Voksen av gammelnorsk Vågsvin, tydes gjerne som våg, dvs. fra Bogstadvannet før oppdemningen og vin (eng). Gården var alt i middelalderen delt i to bruk, og det er østre Voksen som særlig interesserer oss. Som alle andre gårder i området var den i middelalderen klostergods.

Den hadde bl.a. plassene Jarbakken, nordre og søndre, Navnet kan fritt oversettes som ”Grensebakken”.Den søndre lå midt i veien i krysset Arnebråtveien /Ankerveien. Stua, som er fra 1700 tallet, er flyttet til Voksen skole, og brukes i undervisningen. Den er fredet etter vedtak i Oslo kommunes formannskap. Skolen ligger også på Østre Voksens gamle grunn.

Svært mange av vellets beboere holder til i Kragskogen. Den ble i 1896 solgt ut fra Vestre Holmen gård til Krag-familien. Disse eide også Krags maskinfabrikk, og enkeltpersoner i familien var engasjert i konstruksjon og produksjon av Krag-Jørgensenrifla, som var standardvåpen i Hæren før krigen. Til stor glede for distriktets barn nektet familien å selge området, helt til de ikke lengre hadde noe valg. Så inntil 1980 årene var skogen et eldorado for barn, med hyttebygging, småkriger og blomsterplukking .

Like etter krigen satte kommunen i gang et nødsarbeid for å bedre sysselsettingen. De påbegynte arbeidet med en tverrforbindelse gjennom Kragskogen mellom Holmenkollveien og Ankerveien. Veien ble aldri fullført, men litt av den går inn i Olav Aukrustsvei. Da anleggsfolkene forlot stedet, brydde de seg ikke om å fjerne skinnegangen til ”trallene,”de bare kjørte trallene i grøfta . Barna fikk jo trallene raskt på sporet igjen , og senere hadde flere generasjoner med barn det veldig morsomt her. Men alt har en ende. Til slutt var det noen voksne som fant ut at dette var for farlig.

 

Skatt bestående av sølv

Ola Høiland var stortyven som bl.a stjal 64000 spesiedaler fra Norges bank i 1839. Han rømte fra Akershus og skjulte seg i Holmenskogen. Her fikk han nok hjelp av ”kumpaner”for han holdt seg på frifot i lang tid. Mange av pengene kom aldri til rette, så helt umulig er det ikke at det ligger en liten skatt bestående av sølv spesiedaler begravd et sted i distriktet!

 

Tyske soldater i distriktet vårt

Under siste krig krydde det av tyskere i distriktet vårt. Vi pleide å si at det var like mange av dem som lopper og lus i en uteliggerhytte. (og stort sett like plagsomme også!) Det var jo store forlegninger på Himstadjordet (Bogstad camping), Gardeleiren og rundt Smestadsdammen. I Kragskogen og i skogen på Hovseter brukte tyskerne russiske krigsfanger til slavearbeide. Disse var naturligvis fillete, sultne og magre. Det var ikke tillatt å gi dem mat, men moren til forfatteren av dette lille innlegget sendte meg ofte av sted med noen brødvarer og annet. De fleste soldatene var skikkelige folk som bare så en annen veg, men jeg husker at jeg en gang ble stoppet av en norsktalende soldat som sa ”du ser den karen der, han er ikke bra. Vent til han har gått.” Og det var sikkert et godt råd!

Arnebråtveien ble ikke ført igjennom til Ankerveien før en gang i 1960- årene. Tidligere sluttet den ved nr. 95. Omtrent ved nr. 153 lå A.T.- (Arbeidstjeneste) leiren ”Edda”. Arbeidstjenesten var et påfunn av nazistene, og et ledd i Quislings plan om nazifisering av norsk ungdom.

 

av Frank Aubert

 

 

Leave a Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.